Fra Wikipedia:
Båten ble sjøsatt i juni 1917 og døpt av Amundsen selv, ved at han knuste en isklump mot skutesiden:
Det er ikke min akt å håne den edle drue. Men allerede nå skal du få føle litt av ditt rette element. For isen er du bygget, og i isen skal du tilbringe din beste tid, og der skal du løse din oppgave. Med vår dronnings tillatelse døper jeg deg «Maud».[1] Mens de to andre polarskutene, «Gjøa» og «Fram», ble godt bevart for ettertiden i det historiske, maritime miljøet på Bygdøy, fikk «Maud» en annen og langt mindre glamorøs skjebne. Etter gjennomseiling av Nordøstpassasjen som forløp med atskillige hindre og varte fra 1918 til 1920, og en påfølgende ekspedisjon der skipet drev i isen i tre år øst for Nysibirøyene, endte «Maud» i Nome i Alaska i august 1925 der hun ble solgt for Amundsens konkursbo. Kjøper var Hudson’s Bay Company, som gav den nytt navn «Baymaud» og brukte skuta til transport langs nordvestkysten av USA og Canada. Etter en tid ble hun redusert til radiostasjon og varelager. Hun endte som vrak på en strandkant i Cambridge Bay på sydsiden av Victoria Island nord i Canada. Hun ble liggende på sjøbunnen der hun sank i 1930, og var et interessant objekt for dykkere som drev med marin arkeologi.
Sommeren 2016 ble skroget hevet i Cambridge Bay. Planen var den gang å slepe skipet til Norge via den russiske Nordøstpassasjen, på lekteren «Jensen» når isen hadde gått i august 2017. Ekspedisjonen fikk ikke tillatelse, og ville i stedet gå via Nordvestpassasjen og Grønland. Etter overvintring der var planen å komme til Vardø 18. juli 2018, på dagen hundre år etter at «Maud» la ut på ekspedisjonen.[6] Slepet fra Cambridge Bay begynte 1. september 2017 da isforholdene var gunstige.[7]
Print på Epson Premium Semigloss. Originalfoto: Nasjonalbiblioteket. Oppløsningen på originalfilen bestemmer hvilke formater som er tilgjengelig for hvert motiv.
Det er ingen omtaler ennå.